Oljearbeidere – En utsatt yrkesgruppe

Oljen har gitt Norge enorm rikdom og det er i dag ikke lett å skulle se for seg et Norge uten oljeinntekter, som gir staten inntekter på flere hundre milliarder kroner hvert år. Oljen har gitt oss enorme økonomiske friheter og tillatt at vi har kunnet legge til rette for et velferdssamfunn få andre land kan vise til. Norge har de siste 20 årene ligget helt i toppen på alle kåringer som ser på lands rikdom og innbyggernes generelle livsglede. Vi har alle vokst opp med å høre at Norge er det beste landet i verden å bo i, og på mange måter stemmer nok det. Vi har mye å være stolt av i Norge, men medaljen har helt klart en bakside.

Medaljens bakside

Selv om staten har tjent enorme summer på det sorte gullet, er det ikke alle innbyggere som har nytt like godt av det. Det har kostet mange menneskeliv å skulle hente opp oljen, og det er ikke bare ulykker, som Alexander Kielland-ulykken, som har kostet liv. Ulike oljerelaterte ulykker har kostet over 300 mennesker livet og mange hundre flere sliter i dag med psykiske problemer grunnet jobben i Nordsjøen. Nordsjødykkerne, som ene og alene la grunnlaget for Norges rikdom, har kjempet en lang og brutal kamp mot staten i jakt på en erstatning for et ødelagt liv. Nordsjødykkernes arbeidsmiljø ble ikke kartlagt i tiden 1965 til 1989, også kjent som pionertiden innen norsk oljevirksomhet. Siden den gang har deres situasjon vært et kontroversielt tema, og det er mange som omtaler det som et sort kapittel i norsk petroleumshistorie. Nå finnes det ingen offentlig oversikt eller statistikk over skader eller dødsfall, og først i 2004, altså 14 år etter at perioden var over, kom den første offentlige rapporten. Den viser at av de nesten 3,000 dykkerne som hadde havbunnen i Nordsjøen som arbeidsplass, sliter majoriteten av dem med betydelige helseproblemer. Hvor mange som gikk bort grunnet sine plager før rapporten ble offentlig, vil vi aldri få vite. Nå har staten og dykkerne etter mange år kommet til en enighet om erstatning, men for altfor mange av dem er det altfor lite og altfor sent.

Norge lærer ikke av sine feil

Etter mange år med rettssaker og kritiske rapporter skulle man tro at staten Norge hadde lært at oljearbeidere er en meget utsatt yrkesgruppe som trenger langt mer støtte for å takle de krevende arbeidsforholdene. Å være oljearbeider har alltid vært et utsatt yrke, og det er mange farer involvert i å opprettholde vår rikdom, men de siste 15 årene har en ny fare dukket opp. Spillegalskap, eller ludomani som det heter på fagspråket, blant oljearbeider har økt betraktelig og igjen ser staten en annen vei og later som at det ikke er et problem.

Nå er det ikke direkte statens ansvar, men når en bestemt gruppe utvikler et problem er det statens ansvar å stille opp med hjelp. Slik har det alltid vært i Norge, og det er på mange måter grunnsteinen i vårt samfunn. Spill på nettcasino har gjennom flere år medført problemer for spillere i Norge og yrkesgrupper som oljearbeidere er meget utsatt. På jobb i Nordsjøen jobber man gjerne skift på over 12 timer hver eneste dag og når man så kommer hjem etter 3 uker, har man fri hele dagen. Slike enorme svingninger i ens daglige virke er vanskelig å forholde seg til, og dermed er det mange som utvikler problemer med blant annet spill på nett når de er på land.

Spilleautomater på nett har formelig eksplodert etter at staten i 2006 innførte forbud mot dem i håp om å redusere spillegalskap i Norge. Tanken var nok god, men det var ingen god løsning og iGamingbransjen selv har gjentatte ganger tatt til ordet for at Norge må innføre lisensiering slik at man sammen kan takle problemet. Staten Norge må innse at vi har et problem, og at alle oljepengene i verden kan ikke løse dem alene. Vi kan ikke tillate oss at denne utsatte gruppen igjen skal oppleve å ikke få støtte fra fellesskapet. Vi skylder dem en stor takk og det er på høy tid at vi innser det.

Privacy Policy